Search billions of records on Ancestry.com


Tilbake til "Norwegian - American Genealogy Research"



HVORDAN FINNER JEG ETTERKOMMERE
AV DE SOM UTVANDRET TIL USA?

av John Føllesdal



I julen, 1993, var jeg hjemme i Norge på besøk hos mine foreldre i Bærum. I løpet av denne ferien tilbrakte min far og jeg en begivenhetsfull ettermiddag hos hans onkel Olav. Der fikk jeg en flott julegave: en slektshistorie som en av våre slektninger, Arnar Føllesdal fra Bergen, hadde skrevet om familien Føllesdal. Onkel Olav visste at jeg hadde utvandret til USA 20 år siden, og nevnte at jeg ikke var den eneste i vår familie som hadde utvandret: "I 1890 årene utvandret fem nevøer av din tippoldemor til USA. Vi har ikke hørt fra dem, og deres skjebne er ukjent!"

Vel, slik var det at jeg kom i gang med slektshistorie. I løpet av de siste fire årene har jeg derfor rotet rundt i mange biblioteker her i San Francisco, snublet over amerikanske folketellinger, studert gamle passasjer lister og søknads skjemaer for amerikansk statsborgerskap, osv. Jeg må tilstå med en gang at jeg ikke er en ekspert i dette feltet. Dog er jeg utdannet her i USA som jurist, men det er en stor forskjell på å være jurist som holder på med fast eiendomsrett i 1997 og det å granske "Homestead Records" eller en "Petition for Naturalization" fra Minnesota fra 1890 årene.

I denne artikkelen vil jeg prøve å gi en kort oversikt over noen metoder som kan brukes for å oppspore etterkommere av norske utvandrere til USA. Det er nå 20 år siden jeg selv utvandret til USA, så jeg sitter her og støtter meg på en engelsk-norsk ordbok. Du får unnskylde meg hvis jeg snubler litt i norsken underveis. Forhåpentligvis vil det gå noenlunde bra :-)


1) HVOR BEGYNNER JEG?

Det beste stedet å begynne din undersøkelse er i Norge: gamle brev, fotografier, osv. fra en utvandrer til familie og venner i "gamle landet" inneholder en mengde av informasjon og holdepunkter. Ett av hovedproblemene i Norsk - Amerikansk slektsforskning er å finne ut hvor i USA utvandreren bosatte seg. Det finnes dessverre ikke et sentralt register i USA som du kan bruke til å oppspore en utvandrer eller hans/hennes etterkommere. (Det amerikanske trygdesystemet's database er et delvis unntak). Derfor er det helt nødvendig å bruke alle kilder du har i Norge før du begynner å undersøke amerikanske kilder.

I tillegg til å studere gamle brev og fotografier, burde du også ta kontakt med alle i din familie i Norge som muligens har holdt på med slektshistorie, eller som kanskje sitter inne med en "lekkerbisk" om hvor det ble av utvandreren. Det er også mulig at de eldste i bygden vil huske noe om utvandreren's reisemål, så jeg anbefaler at du tar kontakt med dem. Sist men ikke minst bør du kikke gjennom kirkeboken for det sognet som utvandreren bodde i. Det er mulig at det står noen detaljer i de sidene som dekker utvandring fra sognet. (Dessverre er det ofte at det ikke står mer enn at personen "utvandret til USA"). Hvis du ikke klarer å finne ut hvilken delstat utvandreren bosatte seg i er det omtrent håpløst å finne ham/henne eller etterkommerne.

2) EMIGRANT PROTOKOLLER OG PASS PROTOKOLLER

Siden 1867 har politiet/lensmannen i de forskjellige distrikter i Norge vedlikeholdt "Emigrant Protokoller" over de som utvandret fra Norge. Disse protokollene inneholder navn, adresse, avreise dato, reisemål, og navnet på skipet eller linjen som emigrantene reiste med. Disse Emigrant Protokollene var vedlikeholdt i lokale politistasjoner, men de eldste protokollene fra Oslo, Kristiansand S, Bergen, Ålesund, Molde, Kristiansund N., og Trondheim finner du på mikrofilm på Statsarkivene. (Emigrant protokollene fra Stavanger gikk dessverre tapt i en brann). I tillegg til disse emigrant protokollene har Statsarkivet i Oslo en liste over emigranter fra White Star Linjen's agent fra 1883-1923.

Emigrant protokollene fra Bergen havn for perioden 1874 til 1924 har blitt lagt ut på Internettet av Universitetet i Bergen. Denne data-basen dekker hovedsakelig to fylker: Hordaland og Sogn og Fjordane. Resten av emigrant protokollene er i ferd med å bli satt opp på data-base fra Emigrasjons Museumet i Stavanger.

Fra 1810 til 1860 vedlikeholdt politiet/lensmannen i de forskjellige distrikter også en "Pass Protokoll." Disse "Pass Protokollene" er nå i Statsarkivene, og inneholder en god del informasjon om emigrantene, f.eks. deres reisemål.

Her er en liste over Statsarkivene der du kan undersøke Emigrant Protokoller og Pass Protokoller:

BERGEN:
Statsarkivet i Bergen
Arstadv. 22
N-5009 Bergen
Tel: 55 31 50 70

HAMAR
Statsarkivet i Hamar
Strandgt. 71
N-2300 Hamar
Tel: 62 52 36 42

KONGSBERG
Statsarkivet i Kongsberg
Froggsv. 44
Postboks 384
N-3601 Kongsberg

KRISTIANSAND
Statsarkivet i Kristiansand
Vesterveien 4
N-4600 Kristiansand
Tel: 38 02 55 11

OSLO
Statsarkivet i Oslo
Folke Bernadottesvei 21
Postboks 8 Kringsjå
N-0807 Oslo
Tel: 22 23 74 80

STAVANGER
Statsarkivet i Stavanger
Bergjelandsgate 30
N-4012 Stavanger
Tel: 51 50 12 60

TRONDHEIM
Statsarkivet i Trondheim
Høgskoleveien 12
Postboks 2825 Elgesæter
N-7001 Trondheim
Tel: 72 56 96 20

TROMSØ
Statsarkivet i Tromsø
Skippergaten 1C
N-9000 Tromsø
Tel: 77 67 66 11


3) JESU KRISTI KIRKE AV SISTE DAGERS HELLIGE

Medlemmene av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige har som en sentral del av deres religion at i himmelen kan de være sammen med alle sine aner såvisst disse har blitt døpt inn i den mormonske kirken. Derfor holder mormonerne på med slektsforskning. Deres aner blir døpt som mormonere i en spesiell seremoni i mormonske templer. Som et resultat av dette har mormonerne innhentet den største samling av slektsforsknings dokumenter i verden. I mormonernes' biblioteker kan du lese folketellinger osv. fra USA (Du kan bare bruke dette materialet i mormonernes biblioteker). Jeg har brukt slike biblioteker her i USA, og har aldri blitt spurt om jeg ville bli mormoner. Jeg antar at det samme er tilfelle i Norge. Mormonerne har flere kirker i Norge hvor du kan henvende deg for å finne ut hvor de har slektsforsknings biblioteker og hvordan du kan bestille Amerikanske kilde materialer.



4) DEN NORSK-AMERIKANSKE SAMLING I
UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I OSLO

Universitets Biblioteket i Oslo (UB) har en stor Norsk-Amerikansk samling. Denne samlingen inneholder bl.a. dokumenter om norske "settlements" og menigheter i USA, og bøker utgitt av Norsk-Amerikanske bygdelag, osv. Du kan henvende deg til UB ved å skrive eller telefonere: Norsk-Amerikansk samling, Universitets Biblioteket i Oslo, N-0242 Oslo, Tlf.: 22 85 91 67 Du kan også lese om UB's norsk-amerikanske samling. Denne pekeren er til UB's engelske web side. Derfra kan du gjærne trykke på pekeren til den "Norske" versionen - den versionen er kortere...... og er på engelsk...... og har ikke søkemuligheter...... Uffda! UB har nok snublet litt: her er web siden hvor du kan søke Thor M. Andersen's bibliografi med referanser til over 50.000 dokmenter, aviser, osv. om norsk - amerikanere.


5) RESURSER I USA

a) Bøker utgitt av bygdelagene i USA

Mange norske utvandrere var med på å opprette bygdelag her i USA. Disse bygdelagene utga bøker (på norsk) om utvandrere fra forskjellige bygder. Som et eksempel kan jeg nevne Nordfjordingernes historie i Amerika av Pastor L. M. Gimmestad, utgitt av Nordfjordlaget i Minnesota i 1940. Boken er på ca. 500 sider og inneholder flere tusen navn av Nordfjordinger som utvandret til USA. Det står et par setninger om hver av dem: hvor de bosatte seg, hvem de giftet seg med, navnene til deres barn, osv. Disse bøkene som bygdelagene utga dekker selvfølgelig ikke alle som utvandret fra Norge, men det er viktig kilde for slekstforskning.

Library of Congress bibliography (Det Føderale Kongress Biblioteket i Washington, D.C., USA) har utgitt en oversikt over noen av de mange bøkene som har blitt utgitt om Norsk-Amerikanske utvandrere. Denne bibliografien dekker også bøkene som ble utgitt av bygdelagene. Her finner du Pastor Gimmestad's bok, og lignende bøker om utvandrerere fra Numedal, Ringebu, osv. I tillegg har jeg laget min egen oversikt (167 KB) over slike bøker ved å benytte Library of Congress nye data base. Hvis du finner en bok som ser interessant ut så er det meget mulig at du kan låne den fra et bibliotek i Norge. Universitets Biblioteket i Oslo har f.eks. Pastor Gimmestad's bok. Du kan derfor søke i BIBSYS etter boken.

The Norwegian-American Bygdelagenes Fellesraad er en felles-organisasjon for bygdelagene her i USA. Du kan henvende deg til det laget som dekker bygden der din slektning kom fra. (Web siden er på engelsk).

b) Andre kilder

På min web side vil du finne pekere til andre web sider der du kan finne beskrivelser om hvordan man bruker forskjellige amerikanske kilder, f.eks. folketellinger. Disse kildene er ikke utlagt på internettet (Unntaket er det amerikanske trygdesystemet's "Social Security Death Index"). Jeg vil anbefale at du trykker ut mormonerne's oversikt over slektsforskning i USA og slektsforskning i den delstat der din slektning bosatte seg. Her er en meget kort beskrivelse av amerikanske slektsforsknings kilder. Jeg tror at du kan bestille og bruke de fleste av disse på mormonernes biblioteker i Norge:

  1. "Passenger lists" eller "Passenger manifests" inneholder ikke noe særlig. Du kan bruke disse hvis du vil vite hvilken dato en person ankom til USA, men bortsett fra det er det ikke noe interessant der. (Unntaket er at disse listene har et spesielt felt for de passasjerene som døde underveis);
  2. Folketellingene ("Census") bruker et fonetisk indeks ("Soundex"). Du må først finne ut hva "Soundex" koden er for det etternavnet du forsker, så bruker du en mikrofilm som dekker de personene som har den "Soundex" koden i den delstaten du søker i, f.eks. Minnesota. På den mikrofilmen finner du et kort for hver person som forteller deg sidetallet og nummeret på "Census" mikrofilm rullen hvor du kan finne den personen du ettersøker;
  3. "Naturalization records" er de dokumentene som ble brukt til å skifte statsborgerskap.
  4. "Homestead records" er dokumenter som ble brukt til å få gratis jord (160 acres = ca. 647 mål);
  5. "Vital records" er fødselsattester, dødsattester, osv. Du må vite hvilken delstat personen bodde i for å finne og bestille kopier av slike dokumenter;
  6. Nekrologer i stor-byer (Chicago, New York, osv.) ble bare trykket hvis det var en kjent/viktig person;
  7. "Social Security Death Index" (SSDI) er en database fra det amerikanske trygdesystemet. Den dekker alle som døde i USA etter 1937 hvor etterkommerne fikk utbetalt penger som den døde hadde til gode fra trygdesystemet;
  8. "City directories" lignet telefon kataloger, men hadde mer informasjon, bl.a., en person's yrke, og konen's navn. (Ingen likestilling i de dager). "City directories" blir ikke utgitt i dag, men de gamle "City directories" fra 1800 årene opp til ca. 1940 årene er på mikrofilm, og du kan bruke disse på mormonernes biblioteker;
  9. "Mailing lists" er e-post grupper som du kan melde deg på. Det er mange slike grupper, og de dekker vanligvis en delstat eller et geografisk område. NDSDMN-L, for eksempel, er for slektsforskere som holder på med Nord Dakota, Sør Dakota og Minnesota;
  10. Etterlysninger ("Queries") kan du sette in i mange forskjellige web sider, f.eks. Roots Surname List (RSL), Genweb, Geneanet, osv.;
  11. E-post addresser og telefon nummer/gate addresse kan du også søke opp for å sende ut e-post eller vanlige brev til personer som muligens er slektninger. Jeg har brukt denne metoden med stor sukkess!

Vel, jeg håper denne korte oversikten hjelper deg litt i din undersøkelse om norske utvandrere til USA. Lykke til!


John Føllesdal


Tilbake til "Norwegian - American Genealogy Research"